Etter krigen

Det finnes flere bilder fra Hågåsen som er tatt etter krigen.  Disse gir oss en god forestilling om hvordan det har sett ut under krigen.  Noen av bildene ble samlet inn av Fedrenes Minne fra 1982 og utover, mens andre har kommet oss i hende i forbindelse med kartlegging av Hågåsen og utgivelse av denne CD.  Det er ikke tillatt å kopiere disse bildene  uten samtykke fra rettighetshaver eller fotograf.

Hospitalet

Her ser vi hospitalet, som stod syd for sykehustunnelen.  Bygningen ble revet av Arne og Kåre Tønnessen, og materialene ble brukt til å bygge huset deres på Eie.

Relaterte lenker

Hospitalet, Bildedato: 1955.  Foto: Kåre Tønnessen.
Hospitalet, Bildedato: 1955.  Foto: Kåre Tønnessen.

Lyskaster Hågåsen

Lyskasteren på Hågåsen ble fjernet i 1955.  Den ble trolig ført til Odderøya ved Kristiansand. Klikk forstørrelsesglasset for å få opp bildet i full størrelse.

Relaterte lenker

Lyskaster Hågåsen, Bildedato: 1955.  Foto: Kåre Tønnessen.
Lyskaster Hågåsen, Bildedato: 1955.  Foto: Kåre Tønnessen.

10.5 cm Schneider feltkanon

Her ser vi kanonstillingen i post 15, slik den så ut etter krigen. Personen på bildet heter Paul Fredriksen Marstad.  Han var i US Army under krigen og var med i oppryddingsarbeidet på Hågåsen etter krigen.

Relaterte lenker

10.5 cm Schneider feltkanon, Bildedato: e. mai 1945.  Copyright: FM.
10.5 cm Schneider feltkanon, Bildedato: e. mai 1945.  Copyright: FM.

10.5 cm Schneider feltkanon

Her ser vi et annet bilde av kanonstillingen i post 15, slik det så ut etter krigen.  Personene er (f.v.) Finn Mamre, Erling Tønnessen, Hjalmar Hansen, Jan Berglyd, Magnus Tønnessen, Sverre Nilsen, Arthur Abrahamsen, Grindland (militært befal).

Relaterte lenker

10.5 cm Schneider feltkanon, Bildedato: 1950.  Copyright: FM.
10.5 cm Schneider feltkanon, Bildedato: 1950.  Copyright: FM.

10.5 cm Schneider feltkanon

Her ser vi kanonstillingen i post 16, slik det så ut etter krigen. Personene er (f.v.) Grindland, Magnus Tønnessen, Jan Berglyd (bak), Hjalmar Hansen (foran), Arthur Pettersen (bak), Sverre Nilsen (bak), Erling Tønnessen (foran), Finn Mamre (foran).

Relaterte lenker

10.5 cm Schneider feltkanon, Bildedato: 1950. Copyright: FM.
10.5 cm Schneider feltkanon, Bildedato: 1950. Copyright: FM.

Brakke og kull-lager

Her ser vi brakka som er omtalt i post 11c.  Til høyre for brakka ligger det et kull-lager.  Bak kull-lageret står det en stolpe for framføring av elektrisitet.  Helt i bildets bakre del kan vi skimte brakka i post 11b.  Bildet er tatt da lyskasteren ble fjernet fra Hågåsen i 1955. Personen helt til venstre i bildet heter Reidar Ulland. Gutten i forgrunnen er Tor Andreas Tønnessen.  Hvem er de andre?

Klikk forstørrelsesglasset for å få opp bildet i full størrelse.  Da kommer det fram fler detaljer.

Relaterte lenker

Brakke og kull-lager, Bildedato: 1955.  Foto: Kåre Tønnessen
Brakke og kull-lager, Bildedato: 1955.  Foto: Kåre Tønnessen

Mobilkanon

Mobilkanon ved kommandantboligen, som tilsvarer Hauptmannsbrakka.  Personen på bildet heter Åge Moen, også kalt Kvarten.  Han var en av de norske soldatene som var satt til å passe på tyskerne etter kapitulasjonen.  Leder for disse var Robert Eichinger.  Robert Eichinger og Kvarten benyttet Hauptmannsbrakka som bolig i denne perioden.

Mobilkanonen er en av to gamle kanoner som under krigen stod plassert helt sydøst på Hågåsen.  De hadde kjerrehjul av tre.

Relaterte lenker

Mobilkanon, Bildedato: 1945. Foto: Robert Eichinger. Kilde: Kari Nilsen Ulland.
Mobilkanon, Bildedato: 1945. Foto: Robert Eichinger. Kilde: Kari Nilsen Ulland.

Piggtrådsperring

Bildet viser 5 norske soldater som var med i vaktholdet på Hågåsen etter krigen.  Bildet er tatt ved den store kanonstillingen i post 48.  Bak soldatene ser vi litt av piggtrådsperringen.

Relaterte lenker

Piggtrådsperring, Bildedato: 1945. Foto: Robert Eichinger. Kilde: Kari Nilsen Ulland.
Piggtrådsperring, Bildedato: 1945. Foto: Robert Eichinger. Kilde: Kari Nilsen Ulland.

Telegrafistbrakka

Bildet viser den norske gjengen som vedlikeholdt festningsanlegget i etterkrigsperioden.  Vi ser lederen, Grindland, foran.  Bildet er tatt syd for brakka i post 11j.  Brakka ble etter krigen kalt telegrafistbrakka.  Vi vet at de norske hadde radiostasjon her i 1946, men det er usikkert om tyskerne hadde radiostasjon her under krigen.

Relaterte lenker

Telegrafistbrakka, Bildedato: 1950.  Copyright: Finn Mamre
Telegrafistbrakka, Bildedato: 1950.  Copyright: Finn Mamre