Tillegg

I dette kapitlet har vi tatt med tilleggsopplysninger og bilder om de samme postene som er presentert i Omvisning.

Sidene kommer i en tilfeldig rekkefølge og må leses i sammenheng med selve omvisningen.

Betongfundament

Betongfundamentet, lavetten, til luftvernkanonen i post 6.

Relaterte lenker

Betongfundament,  Bildedato: 9. september 2000
Betongfundament, Bildedato: 9. september 2000

20 mm Flak M/38 Mobil

Bildet  viser en 20 mm  luftvernmaskinkanon (FLAK) M/38, mobil. Det var to slike som stod på Hågåsen.

Relaterte lenker

20 mm Flak M/38 Mobil, Kilde: Brev fra Forsvarsmuseet, vedlegg 9
20 mm Flak M/38 Mobil, Kilde: Brev fra Forsvarsmuseet, vedlegg 9

Bolt i fjellet

Bildet viser en bolt i fjellet under luftvernkanonene i post 5 og 6.  Det er uklart hva den tjente til.

Relaterte lenker

Bolt i fjellet, Bildedato: 9. september 2000
Bolt i fjellet, Bildedato: 9. september 2000

Jerndeksel

Det ligger noen jerndeksler utenfor tilfluktsrommet til luftvernkanonene i post 5 og 6.  Disse kan ha tilhørt en av kanonene på Hågåsen.

Relaterte lenker

Jerndeksel, Bildedato: 9. september 2000
Jerndeksel, Bildedato: 9. september 2000

Stolperest

Rest av stolpe på nordsiden av veien som passerer kullageret.  Stolpene ble brukt til strømforsyning, telefontrådene gikk i kabelgrøfter.

Relaterte lenker

Stolperest, Bildedato: 9. september 2000
Stolperest, Bildedato: 9. september 2000

Aggregat

Aggregatet til lyskasteren var en Daimler-Benz motor på ca 100 hk, og var plassert i en grop i terrenget ovenfor selve lyskasteren. I bakgrunnen på bildet kan vi se splintveggen ved Hauptmannsbrakka, post 21A.

Oppdatert 21.8.2020.

Relaterte lenker

Aggregat, Bildedato: 10. september 2000

10.5 cm Schneider feltkanon

Feltkanon 105 mm M36.  Opphavsland: Frankrike.  Opphavsfirma: Schneider.  Rekkevidde: 16 Km.

Det var 4 slike kanoner på Hågåsen.  De var plassert i postene 15, 16, 17 og 18.

Relaterte lenker

10.5 cm Schneider feltkanon, Kilde: Brev fra Forsvarsmuseet, vedlegg 8
10.5 cm Schneider feltkanon, Kilde: Brev fra Forsvarsmuseet, vedlegg 8

Den stjålne eika

En tysk soldat/offiser stjal denne eika fra Ulland.  Birger Ulland forteller 9.4.2000:  «Min far kom over en tysk soldat som stod og gravde i jorda for å få opp et lite eiketre på vår eiendom.  Far sa ‘på norsk kalles dette å stjele!’  Da ble tyskeren arg og la far i bakken.  Soldaten tok så eiketreet med seg og plantet det her.»

Relaterte lenker

Den stjålne eika, Bildedato: 10. september 2000
Den stjålne eika, Bildedato: 10. september 2000

Lyskaster Møvik fort

På Kristiansand Kanonmuseum, Møvik fort, finnes en lyskasteren av samme type som den som var på Hågåsen.

Relaterte lenker

Lyskaster Møvik fort, Bildedato: 27. august 2000
Lyskaster Møvik fort, Bildedato: 27. august 2000

Skyteskår

Skyteskår for maskingeværstilling inne i fjellet.  En av de mest dramatiske hendelsene på Hågåsen under krigen hendte like nedenfor her:

Det gikk en sti opp fra Gamlehjemmet på Fidja til Hågåsen, og det var egen vaktpost på Hågåsen like innenfor piggtrådsperringen.  En tysk soldat hadde vært på fest/møte i Kirkehamn.  Om kvelden ankom han Hågåsen fra Fidja og ble stanset av vakta som stod i veien.  Soldaten ble avkrevd passord.  Dette ble misforstått, og han ble skutt og drept.

Relaterte lenker

Skyteskår, Bildedato: 9. april 2000
Skyteskår, Bildedato: 9. april 2000

Maleri

Maleri fra Hauptmannsbrakka.  Da Hauptmannsbrakka ble revet i 1955 av de norske, var det Arne og Kåre Tønnessen, fra Eie, som utførte arbeidet.  Kåre tok vare på dette veggmaleriet og satte ramme på.  Det er malt med vannfarger på Huntonitt.  Det var tilsvarende veggmalerier i messa, men det er ikke kjent om noen av disse ble bevart.

Dette maleriet henger nå i huset til Tor Andreas Tønnessen på Eie.

Relaterte lenker

Maleri, Bildedato: 2. juni 2000
Maleri, Bildedato: 2. juni 2000

Piggtrådstolpe

Piggtrådstolpene ble flyttet etter krigen, og brukt som gjerdestolper for sauehagene.

Relaterte lenker

Piggtrådstolpe, Bildedato: 3. september 2000
Piggtrådstolpe, Bildedato: 3. september 2000

Steinknuser

Ved svingen mellom brakkene i post 25 kan vi i dag se restene etter dette steinknuseranlegget.  På bildet ser vi en norsk arbeidsgjeng, og personen i midten med mørk uniform er en tysk soldat.  Dette er det eneste bildet vi har fra krigsdagene på Hågåsen.  Det er spesielt interessant å se det som kan være en mast med radioantenner i bakgrunnen. Radioantennene strekker seg ned mot brakka i post 25, utenfor høyre kant i bildet.

Relaterte lenker

Steinknuser, Bildedato: 1940-1945.  Copyright: FM
Steinknuser, Bildedato: 1940-1945.  Copyright: FM

Kabelgrøft

I kabelgrøftene var det telefonledninger.  De var festet på isolatorer (lignet på trådsneller) som var skrudd fast på trepåler, innfelt i sementen.  Kabelgrøftene sprer seg ut fra Ildledersentralen, mot de enkelte posisjonene, kanonstillinger og brakker.  Framføring av elektrisitet gikk i luftstrekk, på stolper. Det finnes noen små rester av disse stolpene rundt på området.

Relaterte lenker

Kabelgrøft, Bildedato: 12. mars 2000
Kabelgrøft, Bildedato: 12. mars 2000

Latrine

Det var en latrine, utedo, like under brakka i post 11j. Doen var så trang at brukeren måtte dra ned buksene utenfor, og rygge inn på plass…

Relaterte lenker

Latrine, Bildedato: 3. september 2001
Latrine, Bildedato: 3. september 2001

Konturmaleri

Konturmaleri i Ildledersentralen.  På veggen/taket over utkikksvinduene er det malt konturer av landskapet mellom Lindåsen i øst og fastlandet ved Åna Sira i nordvest.  Desverre er malingen delvis ødelagt av tidens tann og diverse skriblerier i nyere tid.

Relaterte lenker

Konturmaleri, Bildedato: 12. mars 2000
Konturmaleri, Bildedato: 12. mars 2000

Flammekaster

I Djubedalen og ved inngangspartiet mot Auland var det gravd ned flammekastere i bakken.  I tanken var det brennstoff under trykk. Bare munnstykket stakk fram, og fra dette skulle det sprute dødelige flammestråler mot inntrengere dersom Hågåsen ble forsøkt invadert.

Flammekaster, Bildedato: 3. september 2000
Flammekaster, Bildedato: 3. september 2000

Luftvernkanon

Like over bebyggelsen i Ysthus, på Skjæreberget, ble det installert en luftvernkanon.  Det var nødvendig etter at tyskerne oppdaget at de to kanonene i post 5 og 6 ikke kunne treffe fly som kom i meget lav høyde inn over Kirkehamn.

Denne kanonen var sansynligvis en svensk Boforskanon.  Det ble drevet en del øvelsesskyting fra denne stillingen under krigen.  Det var en målskive på Dragøyna, og en gang tok det fyr i skogen bak skiva.  Befolkningen i Kirkehamn måtte dra ut for å slokke.  Det ble stor oppstandelse for dette.  Andre ganger var det skyteøvelser mot flytende mål.  Fiskere fra Kirkehamn måtte pent vente til øvelsene var over før de fikk passere ut og inn fra fiskefeltene.

Relaterte lenker

Luftvernkanon, Bildedato: 4. februar 2001
Luftvernkanon, Bildedato: 4. februar 2001

Trapp

Fra hovedveien på Hågåsen går denne trappa som en snarvei opp til brakkeområdet.   Trappa ender opp ved brakka i post 11e på høyre side. I bildets øvre hjørne til venstre kan vi skimte et tre som nå står i kanonstillingen i post 42.

Relaterte lenker

Trapp, Bildedato: 3. september 2000
Trapp, Bildedato: 3. september 2000

Panservernkanon

Brev fra Forsvarsmuseetvedlegg 10, finner vi en tegning av en panservernkanonen av den typen som kan ha stått i post 42.

Relaterte lenker

Panservernkanon, Kilde: Brev fra Forsvarsmuseet
Panservernkanon, Kilde: Brev fra Forsvarsmuseet